Økonomisk oppsummering

Norge ligger på den vestlige delen av den skandinaviske halvøy og dekker et område på kun 324 tusen km2. Befolkningen i landet er 5,2 millioner mennesker, hvorav 94-97 % er nordmenn (direkte etterkommere av vikingene); resten er samer, svensker, finner, polakker og bare et bitte lite antall emigranter fra andre land. Nylig kommer ca 40 tusen innvandrere (0,75 % av landets befolkning) til Norge per år, hvorav ca 40 % er innvandrere fra Asia og Afrika. Bare rundt 4 % av Norges territorium er egnet for landbruk, og landet er tvunget til å kjøpe halvparten av maten det forbruker.

Likevel, i 2015, produserte landet 388 milliarder dollar av BNP, og beholdt tredjeplassen i verden når det gjelder BNP per innbygger (74,5 tusen dollar); i 4. kvartal 2016 viste Norges BNP til og med en nedgang på 1,2 % sammenlignet med 4. kvartal 2015, men Norge har fortsatt tredjeplassen når det gjelder per innbygger-indikator. I 2013 oversteg landets BNP 500 milliarder dollar. Saken er at Norge er på 13. plass i verden innen oljeproduksjon (1,77 millioner fat/d) og leverer økende gassvolumer til Europa (mer enn 118 milliarder m3 i 2015). Dette landet er den andre etter Russlands kilde til hydrokarboner for EU. Andelen olje og gass av Norges BNP i 2015 er 23 %.

På slutten av 1800-tallet var Norge et perifert land med fokus på Storbritannia som handelspartner, med spesialisering på fiske og eksport av fisk og skipsfart – Norge hadde den tredje største maritime lasteflåten på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig utviklet industrien seg for interne behov – fra skipsbygging til produksjon av trebearbeidingsutstyr, inkludert produksjon av moderne dampdrevne enheter.

Likevel var Norge et relativt fattig land: BNP per innbygger var på begynnelsen av 1900-tallet en tredjedel mindre enn gjennomsnittet for det kontinentale Europa. Som mange europeiske land var Norge i ferd med å miste sin befolkning som emigrerte til USA, hovedbedriftene ble gradvis kjøpt ut av utenlandske selskaper, og arbeidsledigheten vokste. Oppdagelsen av elektrisitet og den påfølgende boomen i energikrevende teknologier stoppet den irreversible transformasjonen av landet til en fattig provins.

Europeiske selskaper har bygget vannkraftverk på norske fosser; anlegg for produksjon av gjødsel, sink og aluminium ligger ved siden av billige energikilder. I 1910 (fem år etter at selvstendighetsprosessen fra Sverige var fullført), var omtrent 50 % av norsk industri eid av utlendinger. Det var da bevegelsen for nasjonalisering av industrien intensiverte, ledet av Venstre. Denne ideen fikk bred støtte fra både nasjonalister og bønder, som så industrialiseringen som en trussel og derfor motarbeidet utenlandske kapitalister. Som et resultat av dette ble det vedtatt et lovsystem som bestemte grunnlaget for felles virksomhet med utenlandske selskaper og faktisk ga Norge et ingeniør- og produksjonsgrunnlag i produksjon av elektrisitet.

Under dagens kongemakt i Norge var det mulig å sikre et stabilt demokratisk styresett og tidlig dannelse av et utviklet lovsystem. Dette ble tilrettelagt av en mer eller mindre jevn fordeling av jord1; den tradisjonelt viktige rollen til lokale råd; aktiv blanding av arbeidsressurser: bønder deltok i sesongfiske, innbyggere ved kysten – i sesongmessig høsting og hogst.

De føydale gruppenes svakhet og den selvstendige bondestandens styrke ble det historiske grunnlaget for den tidlige dannelsen av en slags samfunnskontrakt i Norge. Kanskje en viktig rolle i dette spilte Norges tvangservervelse av uavhengighet fra Danmark på slutten av 1700-tallet. De dansk-engelske krigene førte deretter til blokaden av sundet, og Norge levde, inntil det ble overført til svensk styre i 1814, ganske selvstendig i flere tiår. Samtidig hadde hun verken eget kongehoff eller nasjonalt aristokrati. Landet skapte et nytt sosialt og politisk system fra bunnen av og klarte i stedet for å arve restene av middelalderen å velge selv det beste av de da eksisterende modellene.